Skip to content

Cztery noce z Anna (2008)

januar 14, 2009

fournightsanna

5

Satt til arketypiske bilder av et gråtrist østeuropeisk miljø, skildres et bekmørkt portrett av en middelaldrende mann i en polsk landsby med sin helt egen definisjon av det «å treffe en kvinne».

Leon (Artur Steranko) er mutt, innesluttet og sier sjeldent et ord. Fra vinduskarmen opplever han sin store kjærlighet, nærmere sagt en besettelse, når han delvis skjult bak gardinene natt etter natt observerer nabokvinnen, Anna (Kinga Preis). Den slibrige, men likevel uskyldige voyuerismen, får etter hvert et fysisk utløp: han beveger seg over til huset der kvinnen bor, og blander sovemiddel i glasset hun drikker fra før hun legger seg.

På den måten kan han se, føle og lukte henne i nærhet. Men han blir aldri fysisk. Når dynen i søvne avdekker hennes nakne bryst, fristes han i et øyeblikk til å berøre, men trekker hånden raskt tilbake.

Four Nights with Anna (Cztery noce z Anna) markerer Jerzy Skolimowskis etterlengtede comeback som filmskaper etter 17 års fravær (som han selv forklarer med langvarig kunstnerisk tørke), dog har han med jevne mellomrom dukket opp i mindre roller som skuespiller (særlig bemerkelsesverdig er rollen som tidligere KGB-agent i den ferske David Cronenberg-filmen Eastern Promises)

fournights2

I Four Nights with Anna tar Skolimowski mål på seg å skape en utpreget visuell historie. Avskåret for dialog, brukes lange tagninger til å skape bilder av ensomhet og tomhet, mens en uvanlig tragisk kjærlighetshistorie skimtes i skyggen av en gjennomgående dunkelt belyst virkelighet.

Det ulykkelige mørket skjuler likevel lakoniske situasjoner av lett komikk, når den fomlete hovedkarakteren stadig snubler og dulter borti det som er rundt ham. Eller når en scene plutselig viser en død ku flytende langs elven, i en uventet surrealistisk dreining.

Skolimowski tegner et tvetydig interessant bilde av hovedpersonen, hvor publikum gjentatte ganger manipuleres og villedes av narrative grep. Hvem er han? Og hva er det egentlig med ham?

Samtidig byr filmen på foto og musikk av ypperste klasse.

Dessverre er det vanskeligere å forstå den merkverdige stemningen, og enda vanskeligere å se og skjønne hvorfor man egentlig skal bry seg om det som tross alt er en smått uhåndgripelig, triviell polsk kjærlighetshistorie fortalt med en nærmest publikumsfiendtlig røst. For etter en stund slutter jeg å bry meg – og da blir dette akkurat så kjedelig som en dialogfattig østeuropeisk kunstfilm fort blir.

Advertisements
One Comment leave one →
  1. Fredrick permalink
    januar 15, 2009 12:37 am

    Jeg har sett én polsk film i hele mitt liv, og den handlet om en forfylla knivkaster, en deppa trekkspillspiller og ei prostituert som drar rundt på den polske landsbygda i sirkusbussen sin. Det høres så uendelig mye bedre ut enn det var. Tror den het Mesteren, og den var også kjedelig, dialogfattig og vanskelig å få tak på.

    Dagens lille digresjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: