Skip to content

Jarhead (2005)

juni 30, 2008

Vurdering:

Tyskland/USA 2005 | Regi: Sam Mendes | Spilletid: 125 min | IMDb

«Fuck politics. We’re here. All the rest is bullshit.»

Jarhead (slang-uttrykk brukt om amerikanske soldater) handler om den unge soldaten Swoff, spilt av Jake Gyllenhaal, og baserer seg på en bok forfattet av Anthony Swoffords, om hans tanker og opplevelser under den første gulfkrigen.

Dette er imidlertid ingen tradisjonell krigsfilm. Actionscenene er ikke-tilstedeværende, isteden skildres militærmiljøet i et forsøk på å si noe om hvordan og hvorfor soldatene agerer som de gjør i den spesielle situasjonen som oppstår. Dette er en psykologisk krigsfilm; nesten like dvelende, men ikke like ambisiøs og mangesidig som Michael Ciminos mesterverk om Vietnam-krigen, Hjortejegeren.

Filmens begynnelse er derimot veldig tradisjonell og ordinær. Der og da kan Jarhead faktisk kan minne om noe så utenkelig som en billig remake av Stanley Kubricks Full Metal Jacket, der de uvørne soldatene må lære å elske sitt våpen og oppreist ta i mot skittkasting fra en med høyere rang, her spilt av Jamie Foxx, som nærmest ser ut til å etterape den legendariske karakteren Sergeant Hartman (R. Lee Ermey) i sistnevnte film, uten å nå ham til knærne.

Etter at fortreningen er utført, bykser heldigvis filmen over i en mer interessant fase. Soldatene overføres til ørkenen. De er både fysisk og psykisk rustet til å bekjempe irakiske soldater med amerikansk stolthet og ære. De står endelig overfor krigens virkelige utfordringer; treningen er et tilbakelagt stadium, nå er det virkeligheten som gjelder. Men soldatenes forventninger svinner sakte hen i frustrasjon. Ingenting skjer. Ventingen føles meningsløs der soldatene intetanende kun er blitt brikker i et spill. Sporadiske smell i det fjerne, oljebrønner som står i flammer og fly som passerer er alt de ser som kan minne om krig. Swoff og hans medsoldater virker å være stasjonært i den tørre evigheten, uten noen substansielle oppgaver som kan svare til deres forventninger.

Akkurat som situasjonen føles frustrerende og kjedelig for soldatene i ørkenen, er kjedsomheten farlig nær ved å smitte over fra lerretet. Men heldigvis reddes filmen av et sterkt og interessant manus; den tar en retning som få krigsfilmer tidligere har gjort og skildrer soldatenens meningsløse tilværelse og forklarer mye uten å bli overtydelig og banal i sine poenger. Det skader heller ikke at filmen er usedvanlig vakkert fotografert – det er nesten som man ikke merker fraværet av Conrad L. Hall, den avdøde mesterfotografen som samarbeidet med Sam Mendes på både American Beauty og Road to Perdition.

Jarhead er nok ikke like solid som Mendes’ to tidligere verk, men er likevel en betydelig adapsjon som fortjener et bredt publikum.

Reklamer
No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: