Skip to content

Body Double (1984)

juni 4, 2008

Vurdering:

USA 1984 | Regi: Brian De Palma | Spilletid: 114 min | IMDb

Brian De Palma er i storhumør i Body Double. Dette er en kreativ og sleazy thriller, der regissøren viser seg fra en leken side; trekker ut og overdriver alt han elsker med Alfred Hitchcock – og seg selv. Body Double er på mange måter en oppsummering av det typiske De Palma. Ergo er den også i høyeste grad severdig. Tittelen er for øvrig et spark til kritikerne som i tidligere filmer angrep De Palma for bruk av «body double» i sine dristige nakenscener. Slike scener er det for øvrig også en del av i denne filmen, men De Palma fikk ikke gjennomslag overfor filmstudioet til å spille inn en scene med autentisk sex. Det ville i så fall vært første gang i mainstream amerikansk spillefilm. Men den gang ei.

Filmen handler om Jack Scully, en arbeidsløs skuespiller, som en dag kommer litt for tidlig hjem og oppdager sin kone i seng med en annen mann. En skuespillerkollega tilbyr ham å bo i hans luksusleilighet siden han uansett skal reise utenbys, og Jack takker på ingen måte nei. En ekstra bonus er det at man fra leiligheten har fritt innsyn til en annen leilighet, med en vakker kvinne som bruker kveldene til å danse lettere erotisk foran vinduet. Jack blir besatt av kvinnen og hennes sensuelle dansetrinn, der han observerer henne kveld etter kveld med kikkert.

En kveld blir han imidlertid hjelpeløst vitne til at noen bryter seg inn i leiligheten hennes, og tar livet av henne ved hjelp av en drill. Litt senere, når han sitter og ser klipp fra en pornofilm på tv, oppdager han en kvinne som utfører akkurat den samme dansen han ble så fascinert av…

Historien er tungt inspirert (noen vil sikkert si plagiert) av Hitchcock-klassikerne Rear Window og Vertigo, og selv om dette nok er den De Palma-filmen med flest og sterkest referanser til Hitchcock (og det sier en god del), presenterer han samtidig sine egne vendinger i storyen. Kanskje smører han litt for tykt på, «over the top» er ganske beskrivende. På en annen side, det er kanskje nettopp derfor mange av regissørens tilhengere har Body Double som en personlig favoritt. Her går han hele veien, og enda litt lenger. Ikke veldig ulikt det som skulle komme litt senere i Raising Cain.

Det er vanskelig å ta Body Double alvorlig, og det skal man heller ikke gjøre. Derfor er det litt synd å se en ukarismatisk Craig Wasson vandre rundt med et kjedelig, pregløst ansikt i hovedrollen. Man får et helt likegyldig forhold til ham. Og det tar litt for lang tid før vi introduseres for Melanie Griffith, som virkelig er strålende i den skitne pornosettingen. Faktisk ble hun også Golden Globe-nominert for rollen.

I velkjent De Palma-stil inneholder også denne filmen et knippe enkeltscener som virkelig stikker seg ut. Jeg tenker da spesielt på en stalker-sekvens som foregår inne i et kjøpesenter, med en fabelaktig lang tagning uten klipp. Nevnes må også åpningsscenen, som er klassisk De Palma der han driver pek med publikum, som vi har sett tidligere i blant annet Sisters og Blow Out.

Body Double er en frekk, leken underholdningsfilm med et lager av pussige og overraskende vendinger underveis. De Palma tøyer strikken så langt han kan, flere vil sikkert si strikken ryker ganske raskt, mens andre – som meg – vil isteden fryde seg over filmens uhøytidelig, lekre uttrykk.

Filmen fungerer bare delvis som spenningsfilm, og jeg ser ikke bort i fra at man kanskje er nødt for å være litt svak for det typiske De Palma for virkelig å sette pris på Body Double – og den litt billige, b-film-aktige produksjonen. Kanskje er dette for spesielt interesserte (filmen ble ingen stor kommersiell suksess eller hyllet av anmelderne da den kom, dog har den fått en slags kultstatus som videofilm for ettertiden), men er du i det rette humøret kan du stå overfor en vanvittig morsom filmopplevelse!

Advertisements
One Comment leave one →
  1. juni 7, 2008 3:10 pm

    Interessant. Har sett svært lite DePalma-filmer gjennom tiden. Blow-out (1981) var også en pussig lek med genre-konvensjoner. Det samme hadde Dressed to kill (1980), der en fabelaktig (ekkel) Caine overrasker og sjokkerer.

    Må vel oppdatere min filmform på DePalma snart!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: