Skip to content

The Savages (2007)

april 23, 2008

Vurdering:

Norsk tittel: Innen familien
USA 2007
Spilletid: 114 min
Regi: Tamara Jenkins

Et av fjorårets sterkeste manus, kombinert med Philip Seymour Hoffman og Laura Linney i hovedrollene – i et karakterdrevet drama – det kan vel egentlig ikke bli annet enn veldig bra?

Originaltittelen – The Savages – henspeiler på den dysfunksjonelle Savage-familien; når deres aldrende far (Philip Bosco) utvikler demens og er ute av stand til å ta vare på seg selv, tvinges det akademiske søskenparet, universitetslæreren Jon (Philip Seymour Hoffman) og den nevrotiske dramatikerspiren Wendy (Laura Linney), å finne pleie for en far de aldri har hatt en sterk tilknytning til.

Samtidig tydeliggjøres det at de to heller ikke har delt så mye tid de senere årene, der de er bosatt på hver sin side av landet. Jon er travelt opptatt med å forfatte en omfattende bok om Bertolt Brecht, mens Wendy strever mot et gjennombrudd som lar vente på seg, samtidig som hun dyrker et følelsesløst (fra hennes side) seksuelt forhold med en middelaldrende gift mann. I en overgangsperiode, mens de sammen må finne en løsning for deres far, må imidlertid karrierene vike til fordel for omsorgsplikt i grå og ukjent hverdag. Og ikke minst må de endelig forholde seg til hverandre, under stressende og vanskelige omstendigheter. Hun flytter inn hos ham, og motsetningene presses mot overflaten. Ut av det kommer muligens en erkjennelse om eget liv, det å bli voksen og hva en familie innebærer?

For dette er et familiedrama, et lite komfortabelt sådan, men likevel ikke blottet for en underliggende svart komikk. Manuset er skreddersydd for nyanserte rolletolkninger av Hoffman og Linney, som sammen tilfører filmen en helt nødvendig karakterdybde. Begge er selvdestruktive, selvrealiserende individualister av en frustrert fortid. Av personlighet er de både like og ulike, og i møte med de nye situasjonene avdekker de en felles menneskelighet, hvor humor og smerte møtes som en glidelås.

Muligens er det noen unødvendige øyeblikk i The Savages der de komiske elementene blir for synlige og fjerner fokus fra det alvorstyngede familiedramaet. Filmen fungerer tross alt best når den med troverdighet påminner oss på hva livet innebærer, på godt og vondt. Der er The Savages tilnærmet uslåelig.

Advertisements
No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: