Skip to content

9 Songs (2004)

mars 16, 2008

9 Songs velter seg i sex, blandet med konsertopptak fra flere av nåtidens fremste rockeband, og fremstår som en lavbudsjetts eksperimentsfilm som det egentlig blir vanskelig å forstå seg på. Historien, i den grad det eksisterer en historie, tar utgangspunkt i karakteren Matt – som fra Antarktis – ser tilbake på opplevelser han har delt med Lisa. Det vil si opplevelser knyttet til sex og musikk.

Filmen er regissert av den alltid like interessante Michael Winterbottom.

Jeg har sjeldent opplevd å se så mye god musikk i en film, og like sjeldent har jeg sett så store mengder av eksplisitte sexscener. Det høres kanskje ut som en bra ting, men utrolig nok blir det kjedelig ganske fort. Filmen er like blottet for ytre handling som de to hovedrolleinnehaverne konstant er blottet for klær. Mens tre fjerdedeler av filmen går med til sengegymnastikk i ulike varianter, fordeler den siste fjerdedelen seg noenlunde likt mellom diverse konsertopptak og tilsynelatende improvisert tåkeprat mellom de to skuespillerne filmen hviler på.

Da er det ikke spesielt gunstig at verken Kieran O’Brien eller Margo Stilley på noen måte er Guds gave til filmverden. Spesielt sliter sistnevnte noe voldsomt, og noen øyeblikk blir direkte pinlige.

Min motivasjon for å se filmen var tro det eller ei ikke det seksualiserte innholdet, men det faktum at jeg er stor tilhenger av opptil flere av bandene som opptrer. Spesielt The Dandy Warhols, men i høyeste grad også Black Rebel Motorcycle Club, Franz Ferdinand, The Von Bondies og ikke minst Super Furry Animals.

Da filmen sluttet, gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Men det var kun fordi BRMC fikk siste ordet med gromlåta «Love Burns».

For filmen i seg selv var absolutt intet å bli begeistret over. Jeg er fryktelig usikker på hva som har vært Winterbottoms intensjon. Om han har hatt et budskap, noe han vil fortelle, på en eller annen måte. Jeg fanget det hvert fall ikke. Isteden kjedet jeg meg. Foruten konsertopptakene som jeg bokstavelig talt smilte meg gjennom.

Derfor blir 9 Songs en uvanlig vanskelig film å vurdere. Rett og slett fordi den er så… uvanlig. Og dessverre på en ganske uengasjerende måte.

Vurdering:
3.jpg

Reklamer
No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: