Skip to content

Alder ingen hindring

desember 20, 2007

Jeg hadde et hyggelig gjensyn med den tidløse klassikeren 12 Angry Men her om dagen. Regissert av Sidney Lumet i 1957.

Det fikk meg til å tenke på hvor imponerende det er at Sidney Lumet fortsatt er med i «gamet». Og ikke bare det, han er nå aktuell med det som etter sigende skal være blant årets aller sterkeste filmer: Before the Devil’s Knows You’re Dead. Verdt å nevne er det også at Lumet så sent som i fjor regisserte den meget gode, men dessverre feilpromoterte og undervurderte Find Me Guilty.

Men det som plutselig slo meg etter at jeg hadde sett filmen, var et ikke helt utenkelig scenario der Sidney Lumet mottar en Oscar-nominasjon for beste regi nøyaktig 50 år etter han med 12 Angry Men tapte for David Lean (The Bridge on the River Kwai) og tre år etter at han mottok æres-Oscaren (2005).

Rett over nyttår starter 83 år gamle Lumet innspillingen av Getting Out

Det er vanskelig ikke å bli imponert og fylt av beundring for mennesker som langt forbi vanlig pensjonsalder, og etter å ha oppnådd mer enn de fleste kan drømme om, fortsatt har en iboende kraft til å skape mer. Hvor får de kreftene, vitaliteten og motivasjonen fra? Sidney Lumet laget på 50-tallet en film som i dag er rangert som en av tidenes beste amerikanske filmer. Hvordan er det mulig å være sulten på mer et halvt århundre senere? Det må ha noe å gjøre med Lumets ubetingede kjærlighet for film, som han erklærte i den minneverdige Oscar-talen fra 2005.

Jeg spurte således meg selv: Hvor vanlig eller uvanlig er det at regissører holder det gående så langt opp i årene?

I fjor døde Robert Altman samme år som han lanserte sin siste film. A Prairie Home Companion ble et verdig farvel med en stor filmskaper som utøvde yrket han elsket helt til det siste. Altman ble 81 år.

Litt lenger tilbake i tid huskes Akira Kurosawa som gjorde sin siste film, Madadayo, 83 år gammel i 1993. Kurosawa døde i 1998. En annen filmhistorisk gigant, Alfred Hitchcock, holdt koken frem til Family Plot (1976) som ble hans siste film i en alder av 77 år. Fire år senere døde han.

Tidligere i år gikk to av filmhistoriens fremste regissører bort på samme dag. Både Ingmar Bergman og Michelangelo Antonioni var aktive inntil det siste. 85 år gamle Bergman regisserte tv-filmen Saraband (2003) med Liv Ullmann i det alle visste ville bli hans siste film. Antonioni avsluttet på sin side en lang og innholdsrik karriere med å regissere én av de tre kortfilmene som utgjorde Eros i 2004 (Kar Wai Wong og Steven Soderbergh regisserte de to andre kortfilmene). Antonioni var da 92 år gammel.

Men hvem er den eldste aktive filmskaperen i dag?

Mange trekker frem 77 år gamle Clint Eastwood som et unikt eksempel på en aldrende regissør, men som vi allerede har sett mangler han noen år på Sidney Lumet. Det er kanskje likevel rom for å hevde at Clint Eastwood er den nålevende filmskaperen med mest suksess på sine eldre dager: Oscar-vinner med Million Dollar Baby i 2005 og en rekke nominasjoner for Letters from Iwo Jima i 2007. Eastwood er allerede godt i gang med sin neste film: The Changeling (ikke en remake av 70-tallsgrøsseren, heldigvis).

Jeg vil også nevne det litt mindre kjente navnet Joseph Sargent som har spesialisert seg på kvalitetsfilmer for TV. I år er han i en alder av 82 år aktuell med dramaet Sybil med Jessica Lange i hovedrollen. For to år siden regisserte han Kenneth Branagh som Franklin D. Roosevelt i den meget gode Warm Springs om den tidligere presidentens poliolidelser. Anbefales.

Richard Attenborough holder seg også godt. Den adlede briten har rukket å runde 84 år, uten at det hindrer ham i å lage film. Det romantiske dramaet Closing the Ring har kinopremiere i Storbritannia denne jula.

Samtidig sitter mesterregissør Miklós Jancsó i Ungarn der han 85 år gammel utgav Ede megevé ebédem i 2006.

Alain Resnais hadde sin storhetstid på midten av forrige århundre med filmer som Night and Fog (1955), Hiroshima mon amour (1959) og Last Year at Marienbad (1961). Franskmannen kan imidlertid ikke beskyldes for å hvile på laurbærene. I fjor vant han i en alder av 84 år Gulløven i Venezia for Coeurs. Nylig ble det offentliggjort at hans neste prosjekt, L’incident (The Incident), har fått finansiell støtte og vil starte produksjon like over nyttår. Resnais runder 86 år neste sommer.

Men Resnais må se seg slått av landsmannen Eric Rohmer som var nominert til nevnte Gulløve så sent som i år med Les Amours d’Astrée et de Céladon (Romance of Astree and Celadon). I en alder av 87 år gjør det Eric Rohmer til den eldste gjenlevende og aktive representanten for den franske nybølgen. Jeg vil likevel også benytte anledningen til å nevne 77 år gamle Claude Chabrol (en personlig favoritt) som fremdeles holder et høyt aktivitetsnivå og er ute med ny film i år, samtidig som jevngamle Jean-Luc Godard sies å ha nye prosjekter på gang.

Resnais og Rohmer blir imidlertid smågutter sammenlignet med japanske Kaneto Shindô (kanskje mest kjent for Criterion-utgitte Onibaba fra 1964) som neste år fyller hele 96 år når hans nye film, Hanawa Chiredomo, lanseres.

Man skulle tro det ikke fantes noen som kunne utkonkurrere Kaneto Shindô i den uhøytidelige alderskonkurransen. Så feil kan man ta.

Portugisiske Manoel de Oliveira er mannen som er nødt for å være den eldste utøvende filmskaperen i verden akkurat nå. Oliveira er mannen bak Belle toujours (2006) – en slags oppfølger eller «homage» til Luis Buñuels Belle de jour – som for øvrig er årets portugisiske Oscar-bidrag. Hvis filmen faktisk ender opp med å bli nominert som beste ikke-engelskspråklige film, vil Manoel de Oliveira med stor grad av sannsynlighet være den røde løperens eldste med sine smått utrolige 99 (!) år.

Og ikke nok med det: en rask kikk på IMDb avslører at Manoel de Oliveira allerede har flere jern i ilden. Det historiske dramaet Cristóvão Colombo – O Enigma har blitt vist blant annet under filmfestivalene i Venezia og Toronto tidligere i år, mens et romantisk drama med tittel Singularidades de uma Rapariga Loira er i produksjon i disse dager og skal slippes en gang i 2008. Parallelt med dette instruerer Oliveira Abbas Kiarostami foran kamera i et kortfilmbidrag til en kommende antologi. Også den skal lanseres i 2008. Samme år som Manoel de Oliveira vil runde 100 år, hvis han fortsatt er i live 11. desember…

Spørsmål til diskusjon: Er det noen generelle trekk som karakteriserer filmer regissert av eldre filmskapere? Hva har de mistet underveis, og hva har de fått? Og hvilken film er den beste regissert av en person over 80 år?

Advertisements
No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: