You are currently browsing the tag archive for the 'Ben Affleck' tag.

Det er kanskje litt vanskelig å forstå dette hvis du ikke allerede er kjent med: (i) forholdet mellom talk show-vert Jimmy Kimmel og komiker Sarah Silverman (de har vært sammen i flere år), (ii) at Kimmel i lang tid har kjørt en “mobbekampanje” mot Matt Damon i “Jimmy Kimmel Live!”, og (iii) at Sarah Silverman og Matt Damon sammen spilte inn en musikkvideo som ble brukt som hevn mot Jimmy Kimmel da Silverman var gjest i talk showet tidligere i år.

Se først video av Matt Damon få gjennomgå av Jimmy Kimmel her. Og få for all del med deg hevnen til Damon/Silverman: “I’m fucking Matt Damon”. Hysterisk morsomt!

Og nå er Kimmels stjernespekkede, musikalske respons her. Den ble vist på ABC i går og er allerede å finne på Youtube: “I’m fucking Ben Affleck”. Ikke like morsom som Damon-videoen, men for all del, det er imponerende saker… og en barnslig morsom feide til glede for oss i den popkulturelle Youtube-generasjonen!

For noen år siden lagde Clint Eastwood film av Dennis Lehane-romanen Mystic River. En av de absolutt beste filmene jeg så fra 2003. Om noen år kommer Martin Scorsese med sin versjon av Shutter Island som er ført i pennen av samme forfatter. Og i mellomtiden kan vi gå på kino for å se Gone Baby Gone, skrevet av Dennis Lehane, og regissert av Ben Affleck

En liten jente blir kidnappet fra sin white trash-familie i Boston, og to privatdetektiver (spilt av Casey Affleck og Michelle Monaghan) hentes inn for å bistå i etterforskningen som fra politiets side ledes av Remy Bressant (Ed Harris). De to privatdetektivene kjenner lokalsamfunnet godt og får snart snusen i et motiv som setter fart i etterforskningen.

En fin trailer og flotte lovord gjorde meg tidlig nysgjerrig på Gone Baby Gone. Jeg liker også det jeg har sett og lest av Lehane tidligere.

Jeg tar det positive først. Ben Afflecks regi er overraskende stødig og tegner et stemningsfullt bilde av Boston. Cinenatografien og miljøet minner en god del om nettopp Mystic River. Jeg likte åpningen veldig godt.

Etter hvert blir vi også kjent med skuespillerne som gjemmer seg bak de viktigste karakterene, og jeg blir enda mer imponert. Casey Affleck har jeg likt siden jeg så ham første gang (uten at jeg husker hvilken film det var) og han er knakende dyktig her også, dog ikke like imponerende som i The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford som han rettmessig er blitt Oscar-nominert for. Det som er helt sikkert er at filmåret 2007 vil bli stående igjen som hans store gjennombruddsår der han rykket opp i a-klassen av Hollywood-skuespillere. Og forbi sin bror.

Det er likevel Amy Ryan som imponerer mest, der hun gir liv til den bortførte jentas mor, og er belønnet med Oscar-nominasjon for. Mindre overraskende er det at Ed Harris nok en gang briljerer, men han er faktisk så bra her at jeg tok meg i å mene at dette må være hans beste prestasjon på lang tid. Morgan Freeman er også med. Som vanlig er han stødig, men har ikke veldig mye å spille på. På minussiden er Michelle Monaghan dessverre tildelt en rolle så ubetydelig og slurvete skrevet at jeg neppe ville lagt merke til det om hun hadde blitt digitalt fjernet. Selv om rollen er nokså stor, så har hun rett og slett ingen funksjon i filmen som jeg kan se.

Gone Baby Gone er et medrivende stykke krim som ser bra ut og er uvanlig velspilt. Filmen gir oss også noen spennende moralske problemstillinger vi må ta stilling til sammen med hovedkarakteren (Casey Affleck). Dessverre blir den i perioder litt overtydelig. I enkelte segmenter kunne man gjerne stolt litt mer på publikums evne til å fange opp de viktige detaljene og antydningene fremfør å gjøre sterke understrekninger. Filmen er klart best når den er nedtonet og subtil. Og heldigvis er den det ganske ofte. Sluttscenen er et fint eksempel.

Jeg vet ikke helt om filmen er så fabelaktig som mange skal ha det til. Som krim/thriller mangler den evnen til å bli virkelig spennende, og som et samfunnsdrama blir den nok en smule enkel. Men at filmen er solid laget og ikke minst spilt, er det fint liten tvil om. Og kjedelig hadde jeg det ikke.

Vurdering:
7.jpg

Jeg har tidligere skrevet om Brad Pitt som plutselig trakk seg fra det Kevin Macdonald-regisserte krimdramaet State of Play like før produksjonsstart, og Russell Crowe som kom inn som erstatter. Det medførte at produksjonsstart ble flyttet fra november til januar, noe som viste seg å passe dårlig for den andre hovedrolleinnehaveren, Edward Norton, som ifølge Variety nå følger Brad Pitt ut State of Play-porten.

Det som tidligere ble annonsert som en Fight Club-gjenforening er med andre ord plutselig redusert til “en film med Russell Crowe og Ben Affleck“. For ja, Ben Affleck skal være mannen som mest sannsynlig overtar plassen til Ed Norton…

Kategorier

 

mai 2008
m t o T f l s
« Apr    
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031