Category Archive

Jeg synes dette virker ganske lovende: en teaser for den kommende M. Night Shyamalan-filmen The Happening (for vi som ikke har gitt ham opp). Ingen YouTube for øyeblikket, men ta en titt her.

Det er det fortsatt like eminente nettstedet Twitch som stolt tilgjengeliggjør den ferske engelskspråklige traileren til The Oxford Murders (det har tidligere versert en spanskdubbet versjon av traileren).

Thrilleren er regissert av den spanske filmskaperen Álex de la Iglesia som med dette lager sin første film på engelsk. Historien bygger på en prisbelønnet roman av den argentinske forfatteren Guillermo Martínez fra 2003 og handler om en professor (John Hurt) og en av hans studenter (Elijah Wood) som i fellesskap må finne sammenhengen mellom matematiske symboler for å oppklare en rekke drap begått i Oxford.

Traileren er fulladet med dramatiske høydepunkter, nesten litt i overkant, men jeg ser absolutt et potensial her. John Hurt virker solid som alltid, mens jeg er litt mer usikker på Elijah Wood. Konseptet virker spennende i seg selv, og ut fra traileren virker det som de har hatt noen fine cinematografiske ideer også.

Hvis noen som leser dette har lest boka, så vil det være interessant å lese tanker rundt det i kommentarfeltet.

Filmen har spansk premiere 18. januar. Traileren ser du her (Twitch Video).

Ai, ai. Hvem gleder seg ikke til denne filmen? For en visuell magiker av en filmskaper, som Tim Burton unektelig må sies å være, er jo trailerformatet den perfekte arena: her er det bildene og stemningen som skal pirre oss, uten at noe trenger å henge sammen på fornuftig vis rent fortellermessig (det har som kjent ofte svakheten til Burtons filmer). Det er derfor ingen stor overraskelse at traileren er fantastisk god og gjør akkurat det en trailer skal gjøre: begeistre, oppildne og få selv en notorisk musikalskeptiker til å telle ned dagene til 25. januar. Da har Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street norsk premiere.

Traileren ligger i mellomtiden her og venter på din oppmerksomhet.

Tidligere i dag viste jeg frem posteren til Redacted. Nå er også de første levende bildene fra De Palmas anti-krigsfilm sluppet på nett i form av en teaser. Men vent et øyeblikk… dette lever virkelig opp til sitt navn: teaser. Lydbildet er en kombinasjon av dialog hentet fra filmen og svulstig instrumental musikk, mens bildet okkuperes av tekst som informerer oss om prisene som filmen allerede er tildelt, i tillegg til anmeldernes superlativer (de som er så heldige og allerede har sett filmen). “Ja, vi vet det!” Teaseren inneholder ganske nøyaktig ett sekund som faktisk er hentet fra selve filmen, et lite ubetydelig klipp som ikke sier meg noe som helst, og that’s it. Se det her. Ble du pirret?

Jaja, i mellomtiden kan du more deg med å lese de utallige diskusjonene rundt filmen på IMDBs diskusjonsforum. Dette er utvilsomt en omstridt film som har satt følelsene i sving i statene. Her byr amerikanerne på mye god underholdning!

Den tredje traileren til Coen-brødrenes bejublede No Country for Old Men er minst like innbydende som de foregående, og gjør ventetiden frem til 8. februar om mulig enda mer uutholdelig. Se den deilige traileren her.

Det er 50 år siden Sidney Lumet laget det jeg mener er 50-tallets beste film, 12 Angry Men (1957). Det er derfor ganske ufattelig at samme person nå, i 2007, nylig har presentert sitt siste verk - Before the Devil Knows You’re Dead - og de som allerede har sett filmen nærmest går av hengslene i begeistring. Lumet er 83 år. Og han har kanskje laget en av årets beste filmer?

Jeg har aldri lagt skjul på min forkjærlighet for Sidney Lumet som filmskaper. Han er en av etterkrigstidens virkelige giganter i amerikansk film, og det føles som et privilegium å få oppleve en ny film, et potensielt mesterverk, av mannen i 2007. Det hadde jeg faktisk ikke forventet. For selv om hans forrige film, Find Me Guilty, var meget god og ufortjent oversett, så er det noen tiår siden Lumet leverte sine sjelsettende verk på 50-, 60- og 70-tallet.

Before the Devil Knows You’re Dead, med solide navn som Philip Seymour Hoffman, Ethan Hawke, Albert Finney og Marisa Tomei i de viktigste rollene, var blant de filmene som ble best mottatt under årets filmfestival i Toronto. Filmen er ventet på norske kinoer 23. november.

Plottet beskrives slik:

Needing extra cash, two brothers conspire to pull off the perfect, victimless crime. No guns, no violence, no problem. But when an accomplice ignores the rules and crosses the line, his actions trigger a series of events in which no one is left unscathed (IMDb).

Og traileren ser du her.

Det ser bra ut…

En interessant videosnutt relatert til det som i min bok fortsatt er årets beste film, Zodiac av David Fincher, har dukket opp på nett. Det er ganske enkelt snakk om en slags demonstrasjonsvideo som illustrerer hvordan det er brukt CGI i flere scener i filmen, som i hvert fall jeg intuitivt gikk ut fra var skutt på location og ikke foran blue-screen. Ganske fascinerende, samtidig som det forteller en hel del om Finchers perfeksjon. Det ser ufattelig bra ut på film. Videosnutten varer i omlag 3-4 minutter:

Michael Haneke er i ferd med å legge siste hånd på sin amerikanske nyinnspilling av sin egen østerrikske originalversjon fra 1997. Ti år senere er det Tim Roth, Naomi Watts og Michael Pitt som skal være brikkene i Hanekes foruroligende beretning, som definitivt er blant de mest ubehagelige jeg har opplevd festet til film. Remaken, som det så flott heter, skal etter sigende ha blitt spilt inn på identisk måte som originalen. En “shot by shot”-remake.

Jeg skal ikke utdype hva jeg synes om at en så begavet filmskaper som Michael Haneke kaster bort sin dyrbare tid på å lage samme film to ganger. Men når Funny Games først skal amerikaniseres, så er den iallfall i best mulige hender. Haneke er tross alt en av mine favorittregissører. Dessuten liker jeg godt skuespillerne han har valgt ut, og etter å ha sett den nysluppede traileren så tar jeg faktisk meg selv i å glede meg litt. Edward Grieg og greier.

Traileren finner du her eller her via youtube:

Youth Without Youth er Francis Ford Coppolas første film fra registolen på ti år.

Dette er mannen som ikke bare laget tidenes to beste filmer på 70-tallet, men som også står bak mesterstykker som The Conversation og Apocalypse Now. Man skal få lov til å trekke seg litt tilbake da, og bli bøyd for i støvet til evig tid.

Det hører dog med til historien at Coppola også lagde to friske, mer eksperimentelle, og ufortjent glemte filmer av solid kaliber tidlig på 80-tallet i The Outsiders og Rumble Fish (som riktignok ble filmet samtidig, og med en del resirkulasjon av skuespillere).

De siste årene har han vært mer opptatt av å produsere - og muligens være en mentor for sin svært lovende datter.

Nå er han imidlertid tilbake, og hvor gledelig er ikke det? Filmen heter Youth Without Youth og er en rumensk produksjon med lavt budsjett. De som er godt informerte, melder om at det er en frisk, kunstnerisk og utfordrende film vi har i vente. En film som vil virke polariserende på sitt publikum, slik som skjedde i kjølevannet av filmene han gjorde tidlig på 80-tallet. I dag har de, med rette, kultstatus blant mange.

Det er nå sluppet en liten smakebit på Youth Without Youth — en såkalt teaser som gir oss en ørlien pekepinn på filmens stemning. Personlig har jeg gledet meg en stund til denne filmen, ettersom den har fått en del lovende ord underveis. Det blir vanskelig å ta et klart standpunkt etter å ha sett noen sammenklipte sekunder, men for all del; jeg ble ikke noe mindre nysgjerrig. Ta en titt på teaseren selv.

Filmen handler for øvrig om en aldrende rumensk professor som etter å ha blitt truffet av et lynnedslag finner ut at aldringsprosessen stopper opp. Han bevarer sin livsvisdom, men fysisk forblir han forbløffende frisk og ung. Historien er lagt til Bucuresti i 1938. Tim Roth spiller hovedrollen.

Les mer om Youth Without Youth, Francis Ford Coppola og hans tanker rundt det å gjøre en independent-aktig film i en alder av 68 år i en velskreven artikkel fra New York Times: “Francis Ford Coppola - a Kid to Watch”.

Indeed!