Tiden er inne for å presentere den årlige topp 20 listen for filmåret vi nettopp har lagt bak oss. Et år som nesten har levd opp til det kvalitetstunge fjoråret (se for øvrig del 1 og del 2 av listen fra i fjor), noe som har gjort det utfordrende å begrense seg til 20 titler. Jeg åpner derfor med å ramse opp titler jeg satte stor pris på, men som likevel ikke kommer med på den endelige listen (som har vært revidert x antall ganger de siste dagene):
In Bruges, [Rec], In the Valley of Elah, Into the Wild, Izgnanie, Sztuczki, Lars and the Real Girl, Youth Without Youth, WALL-E, The Life Before Her Eyes, The Savages og Max Manus.
Kanskje har jeg også glemt noen. Og det er garantert sterke kandidater jeg ikke har rukket å få med meg.
Jeg begynner med å publisere plass 20 til 11, mens topp 10 legges ut først om et par dager:
20. MARGOT AT THE WEDDING
«Baumbach har forankret filmen i et presist manus og sterke rolletolkninger. Innholdet er uspiselig, men resultatet dypt fascinerende. Sannsynligvis er dette en av årets mest undervurderte amerikanske filmproduksjoner, uten at den i min bok får mesterverkstatusen jeg er tilbøyelig til å gi The Squid and the Whale».
19. LA ZONA
«Som spenningsfilm er La Zona fengslende med innovative tendenser. Storyen er enkel, men effektivt fortalt som gjør den mer intrikat og spennende enn det egentlig er. Det er likevel ideene om samfunnets makt over menneskene som løfter filmen frem, fordi det er altfor lett å kjenne igjen en foruroligende realisme i den flokkmentaliteten som oppstår».
18. BEFORE THE DEVIL KNOWS YOU’RE DEAD
«Veteranregissør Sidney Lumet har ikke laget film på dette nivået siden The Verdict i 1982. […] Dette er en mektig historie med flere lag, lagt i hendene til en regissør som vet å forvalte det. Og ikke minst med tre skuespillere som leverer jevngodt med de fleste av årets Oscar-nominerte».
17. THE VISITOR
«The Visitor oppleves som en film med flere lag; reflekterende, utfordrende med motstand, og en film som gir rom for noen av de beste skuespillerprestasjonene du har sett i år».
16. ENTRE LES MURS
«Bak filmen står François Bégaudeau, som selv var lærer før han skrev bok om erfaringene, og nå spiller hovedrollen i filmatiseringen. Bégaudeaus førstehåndskjennskap til miljøet er trolig en av årsakene til at vi får se noen av de mest realistiske klasseromsscenene festet til spillefilm. […] Dokumentarstilen treffer bra. For filmens styrke ligger nettopp i hvordan betydningen av kommunikasjon blir kommunisert ut til publikum: genuint, engasjerende, usentimentalt og uten å forenkle».
15. LE SCAPHANDRE ET LE PAPILLON
Sterkt og usentimentalt vakkert om den tidligere Elle-redaktøren Jean-Dominique Bauby som på høyden av karrieren rammes av hjerneslag og blir lammet i hele kroppen. Kun ved hjelp av venstre øyelokk kommuniserer han med omverden. I Julian Schnabels regi, fortelles historien opplevd gjennom Baubys perspektiv, men det er samtidig et ærlig og usminket portrett av et menneske som bærer med seg fortidens jeg. Gripende formidlet i skuespill, regi og foto.
14. JUNO
«Juno slår knock-out på fjorårets Oscar-nominerte komedie Little Miss Sunshine og står frem som noe av det mest vittige jeg har sett av ny amerikansk film på flere år. Ellen Page er et lykketreff i hovedrollen med en enestående sjarm, utstråling og komisk timing som hun balanserer fint og nedtoner når øyeblikkene krever mer substans. […] Det slår heller ikke feil med Michael Cera som er som skapt for rollen som den nerdete, men sjarmerende langdistanseløperen Bleeker. Cera har en komisk timing av en annen verden».
13. FLAMMEN & CITRONEN
Et psykologiserende portrett av to motstandsmenn med vidt forskjellige personligheter, men i utfyllende samarbeid og felles mål mens de kjører rundt i Københavns gater for å likvidere kollaboratører og nazisympatisører på 40-tallet. Opererende i etiske gråsoner, skildres to personer i en historisk virkelighet, rikt på nyanser og med to skuespillere (Mads Mikkelsen og Thure Lindhardt) som kommer gjennom lerretet med overveldende troverdighet. Intenst spennende i to timer, uten å ty til action, enkle løsninger og publikumsfrieri.
12. KLOPKA
«Klopka (regissert av Srdan Golubovic) er et vondt knyttneveslag av en serbisk «film noir». Stilistisk, men sterkt marinert i beksvart østeuropeisk realisme. Skuespillerne er fremragende. Den gråtriste håpløsheten hviler tungsindig over miljø- og karakterskildringene. Klopka er både et grimt hverdagsportrett som viser sidene av dypt sviktende samfunnsstrukturer, en tragedie, og en eksistensiell thriller fortalt med et sjeldent intenst, og aldri oppjagende filmspråk».
11. PLOY
«Regissør Pen-Ek Ratanaruang visker ut skillet mellom drøm og virkelighet i en billedelig smellvakker film, minst like estetisk og hypnotiserende som Last Life in the Universe fra 2003. Med et lavmælt filmspråk og sakte bevegende kamera tvinges vi til å skjerpe sansene, ta innover oss og nyte stemningen, men også fundere over hva som egentlig fortelles i hvert bilde».
speilet.net 
Legg igjen en kommentar