Når en ny amerikansk komedie er frekk nok til å snike seg et godt stykke inn på listen over tidenes 250 beste filmer, etter at over 40 000 brukere har gitt sine stemmer på IMDb, så har jeg egentlig ikke noe valg. Jeg måtte se Superbad.
“Calm down, calm down. She likes you. She wants to suck on your penis. That’s a good thing. It’s the best.”
Ok, dette er en pubertal komedie om tre hormonsprengte tenåringsgutter på jakt etter alkohol og sex i siste semester på High School. Det er begrenset hvor originalt det kan bli. Men Superbad har heldigvis litt mer å fare med enn sine fleste sjangersøsken. American Pie inkludert. Ikke fordi historien er nyskapende og revitaliserer sjangeren. Det gjør den ikke. Men fordi det er noe sjeldent genuint over karakterene, dialogen og egentlig hele tonen i filmen. En konstant fuck-brautende Jonah Hill tar riktignok litt for mye plass i noen scener, men stort sett funker samspillet mellom karakterene strålende. Michael Cera imponerer jevnt over best med sitt presise kroppsspråk og komiske timing. Men det er den største nerden i flokken, Christopher Mintz-Plasse, aka “McLovin”, som skaper de største latterutbruddene og som med sitt “fake ID” er nøkkelen til trioens suksess. Jenter… alkohol… av med truse. You know the drill.
Nå løper riktignok ikke jeg ned kinoene hver gang det kommer en ny komedie, rett og slett fordi det knapt lages to-tre severdige filmer i tiåret av den typen, men Superbad er absolutt verdt en inngangsbillett. Og sammenlignet med alt annet Hollywood spyr ut av lavpannede komedier, så er kanskje Superbad for øyeblikket sjangerens egen Citizen Kane. Men ikke pokker om dette er en film som har noe å gjøre på en liste over tidenes 250 beste filmer. Jada, filmen er hyggelig og morsom. Men det er tross alt bare 4-5 scener som er virkelig latterfremkallende. Det er flere dødpunkter underveis (særlig i midtpartiet er det null fremdrift og komedien blir litt krampeaktig og gjentagende) i et udiskutabelt uoriginalt plott. Filmen er utvilsomt morsom, men det er dessverre skapt forventninger som den umulig kan oppfylle.
3 comments
Comments feed for this article
november 12, 2007 kl. 2:10 am
Karsten
Synes disse sa det bra om Superbad.
november 12, 2007 kl. 5:29 am
Espen Andersson
Det du nevner om topp 250-lista og at Superbad ikke hører hjemme kan jeg ikke uttale meg om før fredag kveld da jeg skal se den på kino da, men det er i det hele tatt en gjennomgående trend at filmer lansert det siste året ofte har fått høye karakter rundt lanseringene og deretter sunket jevnt og trutt. Jeg antar at stadig flere unge får øynene opp for IMDb og dens stemmemulighetene, og når hyper oppstår som det har gjort med denne, så sanker den antakelig ufortjent mange 10-ere.
På en annen side: Hvor mange virkelig gode komedier finnes det? Jeg liker ikke Monty Python-filmene, Dr. Strangelove fenget meg aldri og Chaplin føles utdatert. Det nærmeste jeg kommer er Billy Wilders filmer, f.eks. «Some Like It Hot», så jeg tviler ikke på at «Superbad» bør ligge høyt i komediesjangeren, men terskelen for å komme inn på topp 250 bør nok ligge høyere enn det den gjør om dagen.
november 13, 2007 kl. 7:43 pm
trondjo
Karsten ~ Enig. De er overraskende innsiktsfulle. Herlig konsept. Friske meninger!
Espen ~ Ja, dessverre truer denne trenden topp 250-lista sin betydning. Men som du skriver; ofte faller de mange nye filmene ut av listen innen et par år, og Superbad lider forhåpentligvis samme skjebne. I dag er det skremmende lite av den som sitter igjen, merker jeg. Og for meg bør filmer som er på slike topplister nettopp karakteriseres av at de er litt varige, helt uavhengig av sjanger.