Avreise Karlovy Vary!

I morgen tidlig reiser jeg til Karlovy Vary sammen med store deler av Montages.no for å dekke en av europas viktigste filmfestivaler!

Fredagsklipp: Five Easy Pieces

Fra juni til juli 2009

De tekniske problemene er omsider løst. Speilet er tilbake. I en kombinasjon av dataproblemer, sviktende service fra de som skulle fikse skavankene, og ellers hett sommervær, har bloggen ligget i dvale gjennom store deler av måneden.

Men nå er ting tilbake på plass. Det vil si: den neste uken vil bære preg av at undertegnede reiser til filmfestivalen i Karlovy Vary, Tsjekkia, sammen med nesten hele Montages.no. Kanskje blir det tid til å legge ut noen kortfattede blogginnlegg her mellom slagene, men i all hovedsak anbefaler jeg at du besøker Montages.no enda hyppigere enn normalt denne uka. Det blir løpende oppdateringer fra Europas kanskje mest spennende filmfestival!

I andre halvdel av juli vil jeg forhåpentligvis få tid til å forfatte anmeldelser av de filmene jeg fikk med meg under Tsjekkia-besøket, og det blir fortløpende publisert på Speilet. Stay tuned.

Tekniske problemer

På grunn av tekniske problemer blir det få eller ingen oppdateringer på ubestemt tid (den tiden det tar HP å fikse skjermen min).

Roman Polanski er tilbake

I forbindelse med at en av mine absolutte favorittregissører, Roman Polanski, akkurat har ferdiginnspilt den politiske thrilleren The Ghost (som jeg har skrevet om tidligere her og her), har jeg forfattet en lengre artikkel om Polanski med fokus på hans karriere som thrillerskaper på Montages.no (les saken).

Fredagsklipp: Joint Security Area

Shutter Island med gnistrende trailer

Shutter Island i regi av Martin Scorsese blir definitivt en av høstens store filmer. Les mer om mine tanker og forventninger, og se den første traileren på Montages.no.

Miracle at St. Anna (2008)

En mørkhudet amerikansk krigsveteran (Laz Alonso) gynger i stolen mens han bittert bemerker «we fought for this country too» da han bivåner John Wayne i en krigsfilm på tv. Dagen etter ser vi ham selge frimerker bak en luke på postkontoret. Når et kjent ansikt fra fortiden plutselig dukker opp foran ham, fryser den amerikanske krigsveteranen fast i et øyeblikk av skrekk, før han to sekunder senere griper tak i en gammel tysk  pistol han tilfeldigvis har liggende ved sin side, og setter en kule i hodet på frimerkekjøperen.

Til åstedet kommer en ung journalist, spilt av Joseph Gordon-Levitt, tilsynelatende for sent til å lage den saken journalistrivalene allerede har reist hjem til sine redaksjoner med. Men etter godhjertet hjelp fra politietterforskeren på stedet, spilt av John Turturro, får imidlertid den unge journalisten være med i en tidlig fase av etterforskningen, og gjør et scoop når det viser seg å være langt mer saft i historien enn et gjennomsnittsdrap. Han oppsøker den drapstiltalte, og får fra fengselscellen høre en historie som tar oss med tilbake til 2. verdenskrig og et regiment av afroamerikanske soldater på italiensk jord. Her ligger både handlingens forklaring, og utfallets mirakel.

Det virkelige miraklet er imidlertid hvordan en så habil filmskaper som Spike Lee har vært i stand til å lage noe så ekstremt grelt som Miracle at St. Anna. For det første er dette noe av det minst vellykkede jeg har sett av filmer med flashback-struktur; det vil si der historien åpner og slutter i nåtid (det vil si tidlig 1980-tallet i denne filmen) og alt midt i mellom er fortiden som kaster lys over nåtiden, fortalt med hovedpersonens røst og hukommelse. Her foregår den narrative sammenbingen helt uten dynamikk, og filmen klarer ikke å skape noe som helst engasjament i overgangen/tråden mellom de to nivåene. Dette skjer både fordi historien rett og slett er dårlig skrevet for film, og fordi det slurves stort i karakterportrettene (igjen; svakt manus). Når heller ikke skuespillet, dialogen, eller det filmatiske uttrykket påkaller annet enn likegyldighet (eller i noen tilfeller flauhet), blir dette faktisk ganske tungt å komme seg gjennom. Det er rett og slett ingen drivkraft i filmen. Hvor er fokus? Det er en retningsløs over Spike Lees disponeringer, og jeg sliter med å forstå alle kursendringene underveis. Et mer klassisk eksempel på mislykket adaptasjon av en bok, hvor regissøren ønsker å streife innom alle romanens paragrafer, er ganske sikker vanskelig å finne. Spike Lee tar oss med over alt, og til slutt ingen steder. Hva har skjedd i klippen?

Filmen klarer ikke engang å vekke engasjement og provosere når den utilslørt viser nedslaktning av uskyldige barn og kvinner; ikke engang når et barn ligger intenst gråtende på brystet til sin døde mor, mens en kaldblodig nazist bruker bajonett til å stikke det skrikende barnet ihjel . Det føles bare så tomt, fordi rammen rundt er så kunstig og lite involverende.

På toppen av det hele roter Spike Lee det virkelig til for seg selv når han tydeligvis forsøker å bruke historien til å aktualisere og problematisere over rasespørsmål. Det funker virkelig ikke.

Det eneste positive å hente: Terence Blanchards musikk, samme person som leverte den henrivende musikken til Spike Lee-jointen 25th Hour, som i skarp kontrast til dette faktisk er et undervurdert mesterverk.

Lite er så smertefullt som å se en tilsynelatende Oscar-tilsiktet film mislykkes så hardt som dette, og især den overpompøse sluttscenen på stranden, når miraklet endelig går opp for hovedpersonen, seiler opp som årets mest kleine filmøyeblikk, for å bruke et passende uttrykk i tiden. Akk, det er flaut.

Fredagsklipp: Kill Bill: Vol. 2

Topp 10 fra 1940-tallet

Nå har vi også kåret 1940-tallets beste filmer på det norske filmnettsamfunnet diskuterfilm.com. Min personlige liste endte opp slik (én film per regissør). Mest overraskende er det kanskje at det ikke ble plass til en eneste Hitchcock-film (jeg har nok sett for få):

1 The Third Man (1949, Carol Reed)
2 Citizen Kane (1941, Orson Welles)
3 The Great Dictator (1940, Charles Chaplin)
4 Late Spring (1949, Yasujiro Ozu)
5 Vredens dag (1943, Carl Theodor Dreyer)
6 Double Indemnity (1944, Billy Wilder)
7 The Ox-Bow Incident (1943, William A. Wellman)
8 Black Narcissus (1947, Michael Powell og Emeric Pressburger)
9 Le Corbeau (1943, Henri-Georges Clouzot)
10 It’s a Wonderful Life (1946, Frank Capra)

Og slik ble summen av alle listene, det vil si den offisielle listen fra diskuterfilm.com;

Film Regissør Tot. Poeng Ant. Stemmer Snittpoeng
01 Citizen Kane Welles - 110 - 15 - 7,33
02 Third Man, The Reed - 62 - 10 - 6,20
03 Ladri di Biciclette De Sica - 55 - 7 - 7,86
04 Vredens Dag Dreyer - 54 - 5 - 10,80
05 Great Dictator, The Chaplin - 52 - 7 - 7,43
06 Casablanca Curtiz - 52 - 10 - 5,20
07 Black Narcissus Powell/Pressburger - 49 - 7 - 7,00
08 Double Indemnity Wilder - 47 - 8 - 5,88
09 Notorious Hitchcock - 43 - 6 - 7,17
10 Banshun Ozu - 41 - 5 - 8,20
11 Rope Hitchcock - 39 - 6 - 6,50
12 Treasure of the Sierra Madre, The Huston - 29 - 5 - 5,80
13 Ivan Grozny I Eisenstein - 28 - 4 - 7,00
14 Shadow of a Doubt Hitchcock - 28 - 6 - 4,67
15 Red Shoes, The Powell/Pressburger - 26 - 3 - 8,67
16 Devil and Daniel Webster, The Dieterle - 26 - 4 - 6,50
17 Lost Weekend, The Wilder - 25 - 4 - 6,25
18 I Walked With a Zombie Tourneur - 24 - 2 - 12,00
19 Letter From an Unknown Woman Ophüls - 24 - 4 - 6,00
20 Ox-Bow Incident, The Wellman - 24 - 4 - 6,00
21 It’s a Wonderful Life Capra - 24 - 6 - 4,00
22 Pinocchio Sharpsteen mfl. - 22 - 4 - 5,50
23 Wolf Man, The Waggner - 21 - 3 - 7,00
24 Meshes of the Afternoon Deren - 19 - 2 - 9,50
25 Roma, Città Aperta Rossellini - 19 - 4 - 4,75
26 My Darling Clementine Ford - 17 - 3 - 5,67
27 Maltese Falcon, The Huston - 17 - 4 - 4,25
28 Life and Death of Colonel Blimp, The Powell/Pressburger - 15 - 2 - 7,50
29 Matter of Life and Death, A Powell/Pressburger - 15 - 2 - 7,50
30 Monsieur Verdoux Chaplin - 15 - 2 - 7,50